Kapittel 18-nettverk

1a. Sosialt nettverk er de menneskene vi har kontakt med. Det er viktig å ha et sosialt nettverk slik at man kan ta vare på de psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behovene våres. Vi skiller mellom løse og tette forbindelser
b. Forskjellen på tette og løse forbindelser i nettverket kan være:
Mennesker som står oss veldig nære er en del av det tette nettverket. Dette kan være mennesker som venninner, kjæreste og familie. Mens det løse nettverket består av mennesker som vi ikke kjenner så godt, for eksempel lærere, bekjente og venner av dine venner.


2. Pårørende kan være en ressurs når vi skal dekke sosiale og kulturelle behov hos brukeren ved at de er på besøk hos brukeren, brukeren vil føle tilhørighet og får dette blir en av livskvalitetene i pasientens liv. dette er bra slik at brukeren ikke isolerer seg.

3. Forklar ordene:
a. Frivillig organisasjon
Det er en organisasjon av frivillige mennesker som hjelper andre mennesker og de arbeider uten lønn. For eksempel rødekors.
b. Brukerorganisasjon
En brukerorganisasjon(interesseorganisasjon) er også en frivillig organisasjon. De arbeider for å fremme interessene til en beremt gruppe mennesker eller brukerorganisasjoner. Kreftforeningen er et eksempel på en brukerorganisasjon.
c. Likemannsarbeid
Går ut på at mennesker som har fått en skade, funksjonshemming eller sykdom kan snakke med mennesker som har opplevd eller som har opplevd det samme. Dette er en måte å hjelpe hverandre på, siden de forstår hverandre bedre enn det mennesker som ikke har opplevd samme situasjon. Det er underorganisasjonen FFO som utfører arbeidet.
d. Selvhjelpsgrupper
Selvhjelpsgrupper er en form for likemannsarbeid. Dette er en gruppe mennesker som har samme sykdom, lidelse eller problem. De møtes til avtalate tider og snakker sammen. Dette er det ingen fra noen helsepersonell eller oganisasjon som styrer, men brukerene selv. Brukere som benytter seg av selvhjelpsgrupper kan være mennesker med spiseforstyrrelser, alkoholproblemer, rusproblemer, sinne eller vold.

3. Tre kjente brukerorganisasjoner
-Kreftforreningen
-Landsforreningen for hjerte-og lungesyke
-Norges diabetesforbund

Resten av oppgavene på Nadia's side

Informasjonkveld Nes videregående skole

Onsdag 14 januar hadde vi informasjonsdag for 9 og 10 klasse angående studieretning på videregående. Rektor informerte litt først, så hadde hver studieretning hvert sitt klasserom. Jeg og 3 jenter til var med på denne kvelden. Og vi hadde laget masse vaffelrøre som vi skulle gi til elevene og foreldrene som kom innom. Tiden gikk og det kom faktisk en del mennesker, men det var ikke så mange som spurte oss om linjen vi gikk, de var sikkert sjenerte. Men vi hadde det moro, det kom en mann fra Raumnes å intervjuet oss. Så da blir vi "lokalkjendiser".

Sammen med barn og ungdom spilte vi twister og koste oss med vafler og grønnsaker og dip som barn og ungdom hadde laget. Det ble masse vaffelrøre igjen. Hehe.

Syns dette var en koselig kveld, selv om det var 4 slitne jenter som dro hjem den kvelden etter å ha vært på skolen i 12 timer.

Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering

Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering er en viktig del for å bryte smittekjeden og unngå at smittespredning.

Når man arbeider med pasiender skal alt utstyr som blir brukt være fritt for mikrober. Utstyret skal desinfiseres eller steriliseres. Det er tre metoder dette kan gjøres på:

Rengjøring-Når utstyret har vært i kontakt med hel hud og overflater.
Rengjøring fjerne skitt og støv og reduserer antallet mikroorganismer ved hjelp av lunketvann og en type rengjøringsmiddel.

Desinfeksjon-Når utstyret har kommet i kontakt med slimhinner, dette kan være vaskefat, bekken og urinflasker
Desinfeksjon brukes for å utrydde smittestoffene i eller på smittekildene eks en urinflaske, desinfeksjon brukes også for å bryte smitteveier.

Det finnes to forskjellige desinfeksjonsmetoder:

Varmedesinfeksjon:
Dette er desinfeksjon med fuktig varme, det er den sikkreste, letteste, billigste og mest miljøvennlige metoden. Og det gir heller ingen plager for brukeren. Derfor lønner det seg å desinfisere alle gjendstander som tåler det med varmedesinfeksjon. Maskinen som brukes er en enkel vaskemaskin og kalles bekkenspyler(dekontaminator). Gendstandene man vasker(bekken, vaskefat, urinflaske og lignende) blir spylt deretter desinfisert med varmt vann eller damp, dette tar ca 5-10 minutter og sluttinfeksjonen skal være på minst 85 grader.

Utstyr som har vært i kontakt med for eksempel blod skal hele prosessen har vann på 85 grader i minst 10 minutter.

Kjemisk desinfeksjon:
Brukes på utstyr som ikke tåler varme.Virkningen av denne desinfiseringen er varierende ettersom hvor mye mikroorganismer det er, temperatur, pH-verdi og hvordan rengjøringsmiddel det er. Siden desinfeksjons midler er sterke midler er det viktig å huske på at det kan gi allergiske reaksjoner til personal og pasienter, derfor er det viktig å lese bruksannvisning, slik at man er klar over virketid og fortynning. Det er kun lov å bruke desinfeksjonsmidler som er godkjent av Statens legemiddelverk.

Definfeksjon på utstyr. Man må passe på at rommet har avtrekksskap hvis man bruker desinfiserende middel som inneholder aldehyder. Utstyr som skal desinfiseres senkes ned i beholder som er fylt med desinfeksjonsmiddel. Etterpå må det skylles godt, slik at desinfeksjonsmiddelet fjernes. Man må også passe på at utstyret blir forurenset på nytt.

Sterilisering-Når utstyret kommer i kontakt med blod og vev.
Ved sterilisering fjernes alle mikroorganismer og sporer drept.

Før man steriliserer skal alt utstyr være grundig rengjort.

Autoklavering(Oppvarming i lukket kjele til koking under trykk) er oppvarming i vanndamp under trykk. Tiden denne prosessen tar er vanligvis 120 grader i 20 minutter under 1 atmosfæres overtrykk. Tiden kan også være kortere, men da må trykket og varmen økes. Utstyr om skal autoklaveres må være pakket inn i stoff som er gjennomtrengelig for vann

Tørrsterilisering brukes ved hjelp av varmluft. Den er mindre effektiv enn autoklaveringen. Derfor må man benytte høyere temperatur og lengre tid. For eksempel 180 grader i 30 minutter.

Alt utstyr som blir sterilisert blir merket med en lapp som skifter farge under prosessen, man kan da se at det har vært gjennom steriliseringsprosessen.

Man har kontroller på steriliseringsprosessen. Man registrerer temperatur, trykk og tid ved autoklavering. Og temperatur og tid ved tørrsterilisering. Det blir også tatt sporeprøver av rensemaskinene.

Skyllerom:
Skyllerommet kan være et som med rene og urene funksjoner. Men de skiller det rene og urene. Det er pleiepersonalet som utfører arbeid på skyllerommet. Det er viktig at man kjenner til de hygieniske rettningslinje for rent og urent.

Kapittel 27- forebygging av smitte

• Håndhygiene
• Arbeidstøy
• Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering
• Infeksjon i helseinstitusjoner
• Isolasjonspleie
• Håndtering av avfall